En oppdretters ansvar
av Siri Guldseth

Å være oppdretter innebærer et stort ansvar. Ikke bare skal man ha ei tispe som er over gjennomsnittet bra i forhold til rasens kvaliteter når det gjelder både helse, mentalitet, bruksegenskaper og utseende, man skal nemlig også kunne ta ansvar for de valpene man har satt til verden og disse valpenes eiere i ettertid.

Dersom du har tenkt på å ha et valpekull er det derfor noen ting det kan være lurt å tenke gjennom…

En ting er jo at man skal avle på hunder som er skikket til å ha valper. Tispa skal være sunn og frisk og ikke vise tegn på å være verken i mental ubalanse eller ha tegn på sykdom. I tillegg bør hundene også være eksteriørmessig av god kvalitet. Her bør man selvsagt også ta med tispas søsken i vurderingen. Dersom tispa er den eneste – eller en av få – friske/mentalt bra hunder i kullet, så bør man selvsagt ikke ha valper på henne. Dette gjelder selvfølgelig også ved vurdering av den hannhunden tispa er tenkt parret med.

For å sikre at de briardene som benyttes i avl er sunne og rasetypiske, har Norsk Briard Klubb utarbeidet egne krav for avlshunder. Disse er det viktig å sette seg inn i. Dersom hundene som parres ikke oppfyller disse kravene, vil valpene heller ikke bli formidlet gjennom klubbens valpeformidling (å kjøpe valp gjennom klubbens valpeformidling skal sikre valpekjøper at foreldredyrene oppfyller visse minimumskrav til helse og eksteriør).

Å "lage" valper er i grunnen ingen kunst – de aller fleste greier fint den delen som går på å parre hunden og å takle fødselen. Det er imidlertid en rekke andre ting som kanskje ikke er like lett dersom man skal være litt seriøs. I tillegg til at hundene skal være av god kvalitet, bør man også stille seg selv noen spørsmål dersom man har tenkt å ha valper:
 

Om du må svare nei på ett av de ovenstående punktene synes jeg du bør tenke deg om en gang til før du setter valper på tispa di.